search instagram arrow-down

NO

Stone and Death er rett og slett historien om en mann som blir rammet av en apokalyptisk katastrofe.
Steiner står for ødeleggelsen: enorme, små, middels store.
Han blir truffet, begravd, drukner.
Tiden stanser.

“”Etter sytti år er jeg ennå i live, jeg hører lyder, jeg begynner å sanse kroppen min igjen, jeg puster inn støv, nærer meg av mitt blod. Jeg husker og jeg innprenter minner i en verden av stein. Jeg kjenner meg fremdeles nyttig, jeg fatter mot, jeg gjør rent og holder orden. Hver dag.”

VIII
dråpe
som huler ut øyet mitt
og jeg hører deg renne helt ned til leppene
dag etter dag
du får meg til å høre ekkoet av mine egne tanker
og de svarte stemmene som fortsatt glir
forbi tinningene
og som knuser krukker
blodet strømmer, det banker selv om det blir mørkere
av frosten
av brølet
fra magen så fullstendig sprengt
av minnet om et lys som er forlatt og derfor svinner

XXII
jeg presser inn tomlene og lager kalde fingeravtrykk
på skarp granitt stilt opp som gjennomsiktige knivblad
fortøyningene rev seg løs og i drivet fant jeg uværet
det store livet
av virvelvinder, vinder, øsregn og torden
det store livet
gode råd fikk jeg bare av fuktige og perfide skygger
som ene og alene driver fram et hav av ormer
de skjøv seg fram med en umerkelig styrke
en verden rystet av ormer

VI
begravd
med ringene som knuser fingrene
mens pusten er ren tjære og støv
slik alle dager sliper ned livet
og hjertet er ren tjære og støv
som sakte lukker øynene dine
støv
som sakte åpner ditt sinn
støv som blir en sky
hvit som dagen
svart ved solnedgang
som hver eneste dag

II
tinningenes hamring
det kjennes som jeg dør
smerten kveler meg

tinningenes hamring
det kjennes som jeg dør
smerten kveler meg

tinningenes hamring
det kjennes som jeg dør
smerten kveler meg

X
jeg strammer min søte pupill
kjenner den pulsere
sikte
hate
trykke på avtrekkeren
rekylen
hull
splittelse
åpning
rødt
blod
ingen vil kjenne savnet
drepe et levende vesen
døden
død = stein

XII
munnfuller av hjerte
sart kveld med minner
ulvene er på vei ned
Jeg hører dem komme
snøen ivrer for fastens ritt
de ruller nedover
jeg kjenner ennå varmen av det ømme hjertet
og minnenes svarthet
dansende mørke på vei ned
ulvene venter på byttet
munnfuller av hjerte

III
november 2086.
idag peker knivbladet mot meg
idag gransker jeg meg med forakt
jeg skjelver og betrakter mitt lange hår
du rister og berører mitt bryst
du
som i årevis har glemt
du
som har sluknet alene og forbitret og ønsket
jorden har gravde ut ditt hjerte
du
som har brent smilene
steinen har hogd ut dine lepper
nå ser du meg igjen
nå gjenkjenner du meg
nå dømmer du meg
nå binder og bruker du meg
for å generere kraft, lyd og bevegelse
din avskyelige feiging.

XVI
og ennå
glir de ut av hendene mine
fettete og kalde
de nakne kroppene med uendelige øyne og uendelig åpne
noen synes å ville skrike og et ansikt
taust, nakken tier
taust, ryggen er buet
og ennå
ti, tjue, tretti
hvite og stumme og nakne
snart vil den flytende tjæren dekke deg til av rettferdighet
min daglige rengjøringsjobb

V
stein og død
steiner og døde
steinen er død
hvisken, pust og poff
mørke i støvsmaken
mørke i blodsmaken
mørke i blymaken
og så kommer isen.

kjærtegn, vennlighet, blikk, åndeløshet, orgasmer
elske, beundre, hjelpe
løpe, rotere
gi seg hen
og så kommer isen.

%d blogger hanno fatto clic su Mi Piace per questo: